Hopp til hovedinnholdet
Sjøkreps
Sjøkreps
Latin: Nephrops norvegicus
Sjøkrepsen er en nær slektning av hummeren. Arten går også under flere andre navn, som keiserhummer eller bokstavhummer. Den passer ypperlig på grillen og i andre sjømatretter, som for eksempel i gryter og pasta.

Sjøkreps har en blek oransje farge og samme kroppsfasong som hummer, men sjøkrepsen er mindre og smalere. Sjøkrepsen har fem par bein, og de tre fremste av disse har klør. Det fremste paret er de største klørne.

Sjøkreps er spesielt rik på:

  • Proteiner, som bygger og vedlikeholder alle cellene i kroppen.
  • Vitamin B12, som er viktig for å produsere nye celler, inkludert røde blodceller, og som kan forhindre anemi.
  • Selen, som er et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.
  • Jod, som regulerer kroppens stoffskifte, og er nødvendig for normal vekst og utvikling av nervesystemet.

Sjøkrepsen lever på 20–800 m dyp, gjerne på bløtbunn av sandblandet mudder eller leire. På bløtbunnen graver den huler på 20–30 cm ned i sedimentet for å skjule seg. De nyreformede øynene, som også har gitt sjøkrepsen sitt latinske navn (Nephrops norvegicus), er svært lysømfi ntlige. Derfor tilbringer den mye tid i hulen, og er utenfor hulen mest på nattestid eller på dagtid på store dyp der det er lite lys.

Fiskeri

Sjøkreps fi skes hele året langs norskekysten nord til Lofoten, i Nordsjøen og i Skagerrak. Den største andelen av fangstene kommer fra Skagerrak. Fangstredskapene er i hovedsak teiner, i tillegg til at noe tas som bifangst i reketrål. Teinefi ske etter sjøkreps er populært blant fritidsfi skere.

Bærekraft

Det norske sjøkrepsfi sket reguleres av konsesjons- og utøvelsesforskriftene. I Norge settes det ikke egne kvoter for sjøkrepsfi sket, men det settes en EU-kvote i norsk sone i Nordsjøen. Minstemålet er fastsatt til 13 cm, og i Nordsjøen må man ha en maskevidde på 120 mm i
bunntrålen. ICES overvåker sjøkrepsbestandene i Norskerenna og i Skagerrak/Kattegat, og forskerne konkluderer med at bestandene er livskraftige og bærekraftig forvaltet.

Mattrygghet & kvalitetskontroller

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Kontrollsystemet består av flere organer som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten er Mattilsynet,
Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Næringsog fiskeridepartementet.
Sjøkreps skal kokes umiddelbart etter avliving for å unngå kvalitetsforringelse.

Sjøkreps i matlaging

Sjøkrepsen har en søt, mild smak og et fast, delikat kjøtt som er hvitt. Den kan grilles, kokes og egner seg godt på et skalldyrfat sammen med for eksempel reker og kongekrabbe.

Spesifikasjoner
Ingredienser
Vekt
Oppbevaring/ holdbarhet
Næringsinnhold per 100g
Energi (kJ)
Energi (kcal)
Fett
-Mettet fett
Karbohydrater
Sukker
Protein
Salt
Forpakning