Lerøy Ocean Harvest mangedobler produksjonen av tare og blåskjellmel frem mot 2030. Det vil gagne både miljøet, fisken og Lerøy.
Lerøys storsatsing gir råvarer som er spiselige både for mennesker og dyr. På lang sikt er målet at tare og blåskjellmel kan brukes i fôret fremfor fiskemel, som et bærekraftig og kortreist alternativ.
– Det betyr jo også at laksen vår blir mer bærekraftig, sier sjef for forskning og innovasjon i Lerøy, Harald Sveier som har fått i oppgave å lede det storslåtte prosjektet.
Men at fôrråvarene blir kortreist er ikke den eneste fordelen med prosjektet, for mens havbruksfisk slipper ut nitrogen og fosfor gjennom å spise fôr, fanger blåskjell og tare disse «ressursene på avveie», i tillegg til store mengder CO2.
– Når vi fanger en del av det fosforet vi slipper ut i havet, så er det et kjempepluss, sier Harald.
Et viktig bidrag for å klare å nå bærekraftsmålet
Produksjonen av sukkertare og blåskjell er svært bærekraftig. Mens sukkertare livnæres av næringssaltene nitrogen, fosfor og CO2 fra havet, kombinert med tilstrekkelig sollys, er blåskjell en såkalt filterspiser. Det vil si at de ikke må mates, men selv henter ut det de trenger av næring fra vannet, de livnærer seg på planteplankton og dyret hoppekreps. Det er i tillegg en proteinkilde med lavt karbonavtrykk.
– Den bærekraftige gevinsten er stor!
I tråd med Parisavtalen har Lerøy satt et ambisiøst bærekraftsmål. I praksis går dette ut på at Lerøy skal kutte 46 % av CO2-utslippet sitt innen 2030. Harald er overbevist om at tare- og blåskjellmelproduksjonen vil kunne bidra til dette.
– I 2030 har vi gitt et betydelig bidrag til at Lerøy klarer å nå sine bærekraftsmål, vi vil skape nye arbeidsplasser innen havbruk som ikke er avhengig av fiskemarkedet. Vi vil også genere en ny betydelig inntektsstrøm til Lerøy, sier han.
Ny art
Både det å få kortreiste fôrråvarer og fordelene knyttet til bærekraft er et mål med prosjektet. Et siste mål, forteller Harald, er å få etablert en ny art innenfor norsk havbruksnæring. Verken tare eller blåskjellproduksjon er noe nytt for Lerøy, men tare har ikke et tilrettelagt regelverk innen norsk havbruksnæring, til tross for at produktene og produksjonen blir stadig mer populær.
– Der har vi en jobb å gjøre, sier Harald.
For å kunne øke produksjonen til ønsket størrelse er de avhengige av et stort sjøareal. Selv om tare og blåskjell ikke har noen form for utslipp, men faktisk fjerner fosfor, nitrogen og CO2, tar ikke dagens regulering av arealtilgang i sjø hensyn til dette.
– I tett dialog med myndighetene håper jeg vi kan legge til rette for slik produksjon i sjøen, sier han.
– Blåskjell er forsåvidt også en ny art, siden det tidligere har vært veldig begrenset i volum, forklarer Harald.
I prosjektet er det snakk om å produsere flere hundre ganger mer enn det som dyrkes i Norge nå. Frem til det er mulig å dyrke så store mengder i Norge må en stor del hentes fra nabolandene.
The magic machine
Lerøy har siden 2014 jobbet med å produsere lavtrofiskearter, som er samlebetegnelsen på blant annet tare og blåskjell. Videreutvikling og kommersialisering av dette er blant årets og de kommende årenes viktigste satsingsområde.
– I løpet av disse årene har vi utviklet en industriell metode for produksjon av tare. Nå jobber vi med å utvikle en slik metode for produksjon av blåskjellmel, sier Harald.
Resultatet av dette er det han omtaler som “The Magic Machine”. Denne prototypen fjerner skallet og byssustrådene slik at man sitter igjen med rent blåskjellkjøtt. Den har vært teknologisk utfordrende å lage, men kan nå gjøre jobben på under ett minutt og bruker minimalt med energi. Maskinen har i tillegg kapasitet på fire tonn i timen.
– Så er det litt hemmelig hva vi gjør etterpå, men jeg har tro på at prosjektet blir vellykket!
