Tareutsett for 2024 har startet. Endelig er vannet kaldt nok til at andre organismer som vokser på sukkertaren ikke er like dominerende i vannet. Dette utgjør en trussel for sukkertaren.
Taren trives best i kaldt vann, og vokser naturlig fra høst til vår. I midten av juni begynner den å gå i oppløsning på grunn av for høy temperatur i vannet og algeoppblomstring.
Denne sesongen er det produsert 20 kilometer tynntau med sukkertare og 80 kilometer tynntau med butare. Utsett av tare krever både kapasitet, bemanning og utstyr, det er derfor vil det ta minst 6 uker. Nøyaktig hvor mye som settes ut ukentlig vil variere, avhengig av været, men totalt vil 70 kilometer med bæretau gå med.
Det er i sjøgapet nord for Austevoll butare og sukkertare skal vokse seg stor. Når taren er satt ut, kan man så vidt skimte tauene, om man står nært nok. Tauene ligger nemlig ikke dypt, bare en halv meter under vannoverflaten. Her får taren alt den trenger for å vokse seg stor: næringssaltene nitrogen og fosfor fra havet og tilstrekkelig sollys. Det trengs hverken ferskvann, kjemikalier, fôr eller gjødsel. I tillegg brukes det ikke landareal, så de positive sidene er mange. Visste du for eksempel at alger i sjøen også står for størstedelen av oksygenproduksjonen i verden? Og at tare er en mer effektiv karbonfanger enn regnskog?
Før stiklingene settes ut i sjøen har de allerede stått 4-6 uker i store tanker med sjøvann i stiklingsanlegget. Anlegget er lokalisert på Reksteren, på Tysnes og her produseres alle stiklingene av sukkertare og butare. Det er etablert ett anlegg nummer to på Austevoll som skal være i produksjon fra august 2025. Før taren settes i tankene blir den sådd ut på tynne tau. I løpet av tiden i tanken vokser de til omtrent 2 centimeter, og er stor og sterk nok til å kunne vokse i sjøen.
Når det skal ut i sjøen tvinnes det tynne tauet rundt et større tau, kalt bæreline. I løpet av tiden i sjøen vokser taren fort og mye, noe som gjenspeiles i vekten. Vanlig høsteklar sukkertare er mellom 1 og 2 meter, men den kan også bli opptil 4–5 meter lang. Et tau på 1 meter med sukkertare kan veie opptil 10 kilo i våtvekt. Det tykke tauet er derfor der for å tåle vekten til den høsteklare taren.
Sukkertare (Saccharina latissima) hører til algefamilien. Den er brun, avlang og med rysjer. Det er den mest vanlige tarearten i Norge, og mellom 5 og 25 % av verdens sukkertare finnes i Norge. Ifølge felthåndboken “Alger i farger”, er arten veldig vanlig langs hele kysten, særlig på beskyttede steder. Sukkertaren har og en vid geografisk utbredelse i Arktis, og de nordlige deler av Atlanterhavet og Stillehavet.
Butare (Alaria Esculenta) hører til algefamilien. Den er brun, avlang og med rysjer og en midtribbe. Arten er vanlig langs norskekysten, og vokser på mer utsatte steder.
Når taren høstes i april, skal det meste av taren tørkes. Taren er fantastisk god å spise, da den bidrar med en umami-smak. Taren kan også brukes til husdyrfôr, blant annet til kyr. Kyr har veldig høyt metanutslipp, og når kyr spiser tare gjør det faktisk at de raper (og fiser) mindre! I tillegg har tarmhelsen til smågriser vist seg å bli bedre, med mindre behov for antibiotika.
Ja takk, jeg vil gjerne motta e-post med middagstips og inspirasjon om sjømat, kampanjer og aktuelle nyheter i henhold til Lerøys personvernerklæring.
Meld deg på vårt nyhetsbrev her:
