- Kontakt oss
-
Søk
Skriv inn søket i feltet over
– Det er skrevet mye i media om plastproblematikken til sjøs.
Børre Pettersen viser frem en diger sekk fylt med 190 kilo slitt og ødelagt garn. En lokal fisker fikk det om bord i båten tidligere i år, og leverte det deretter fra seg ved Fishing for litter-mottaket i J. M. Johansens vei i Stamsund.
Pettersen er ansatt i Lerøy og har også det lokale ansvaret for mottaket. Han blir preget når han ser bilder av fisk og fugl som har blitt skadet eller mistet livet fordi de har forvekslet flytende biter av plast og søppel i havet med mat.
– Vi ser behovet for endring, sier han alvorspreget.
En global dugnad for et renere hav
«Fishing for litter» betyr «fiske etter søppel», og Pettersen forteller at man slett ikke trenger å jobbe målrettet for å få avfall om bord i båten.
Langs den norske kysten vil man kunne finne all slags tenkelig søppel flytende, og liggende i fjæra. Tau og rep, garn fra båter, plast- og oljedunker er ikke uvanlig. Norge er ikke alene om å ha denne utfordringen, dette finnes i større eller mindre grad over hele verden.
Les også: Denne bærekraftige kolleksjonen fra Dressmann laget av gamle nøter bare må du se!
Det var nettopp disse utfordringene med marin forsøpling som var bakgrunnen da danske KIMI (Kommunenes Internasjonale Miljøorganisasjon) iverksatte sitt miljøprogram allerede i 2004, hvor FFL hadde sin spede start.
Her til lands ble FFL iverksatt som et prøveprosjekt som skulle gå over tidsperioden 2016-2017, administrert av SALT på oppdrag av Miljødirektoratet. Fra 2018 har ordningen vært finansiert gjennom Miljødirektoratets tilskuddsordninger for tiltak mot marin forsøpling.
– Som sjømatleverandør er opprydding av plast og avfall i havet relevant for Lerøy å ta del i. Både for fiskehelsen, naturen og som en naturlig forlengelse av det å drive ansvarlig næring til sjøs, forklarer Pettersen.
Målet for 2021 er å samle minimum 210 tonn med marint avfall.
Jobber aktivt for et renere hav
Blant andre konkrete ryddetiltak finnes Strandryddeuka, som er et årlig nasjonalt prosjekt i samarbeid med Hold Norge Rent, hvor også Lerøy tar del. I godt over ti år har sjømatprodusenten vært med og plukket søppel, plast og avfall fra kystlinjen. For å motivere ytterligere flere å være med loddes det ut til sammen over 100 000 kroner til aktivitet- og idrettslag som melder seg på og deltar gjennom Lerøy.
Les også: Slik kan du spise mer klimavennlig
Det er også iverksatt et internt prosjekt kalt 50/50-5, som har som hensikt å redusere bruken av ikke-gjenvinnbar plast i Lerøy med femti prosent de neste fem årene. Det jobbes også aktivt med nye emballasjetyper for å optimalisere plastbruken mest mulig.
Frykter konsekvenser for mennesker og dyr
Hilde Rødås Johnsen er FFL-prosjektleder i SALT, og forteller at bakgrunnen for prosjektet var den stadig voksende plastproblematikken som berører havet:
– Plast i havet er et problem som til dels har store konsekvenser for levende arter i og rundt havene våre. Vi har sett eksempler på fisk og hval med store mengder plast i magen, dyre- og fugleliv som blir sterkt berørt, og man frykter hvilke konsekvenser det til slutt kan ha for oss mennesker, for eksempel i form av mikroplast.
SALT jobber med forskning, formidling og rådgivning knyttet til hav og kyst, med faglig tyngdepunkt på marine fag. De er ansvarlig for planlegging, organisering og gjennomføring av FFL i Norge, samt oppfølging av fartøy og mottak i ordningen.
Helt konkret er det de som har ansvaret for koordinering av de involverte aktørene og at ordningen fungerer som den skal.
Kostnadsfritt å levere fra seg avfall fra havet
For å levere avfall må fisker og fiskebåt være registrert, og dette er blant Børre Pettersens oppgaver å sørge for som lokalt ansvarlig ved FFL-mottaket i Stamsund.
Avfallet som leveres skal være sortert i ulike sekker som markeres med blant annet innhold og vekt, og dette kontrolleres ved mottaket.
En av utfordringene til FFL er å få informasjonen ut til dem det gjelder, hovedsakelig fiskere. Det står ikke på interessen av å bidra, og Pettersen forteller at et slikt prosjekt var ønskelig, både fra privatpersoner som ikke er registrert som fiskere og næringens siden, lenge før oppstart. Jevnlig fikk han spørsmål om hva de kunne gjøre med avfallet de fikk om bord i båten.
Les også: Denne «regnskogen» under vannoverflaten kan bidra til mer klimavennlig næring til havs
– Noen opplevde å få skrot i garnet, andre hadde plukket med seg noen plastkanner i fjæra, og lurte på om det var mulig å levere det fra seg. Per i dag må man være registrert fisker for å benytte seg av ordningen. Vi skulle gjerne sett at denne ble utvidet slik at vi kunne ta imot enda mer, sier Børre Pettersen.
Han mener også fiskerne burde få levere slitt garn som skal skiftes ut som et forebyggende tiltak.
– Det er jo litt synd at garnet må være kastet på havet for at ordningen kan benyttes.
Holdningsendring til plast og marin forsøpling
De siste årene har han sett en holdningsendring vokse frem, ikke bare blant fiskerne, men generelt i samfunnet. Hans inntrykk er at de fleste synes det er helt feil å kaste ting på sjøen – tvert imot er både fiskere og vanlige folk villig til å kjøre en liten omvei med båten for å plukke opp noe som ligger og flyter.
Nå ønsker han at prosjektet får større oppmerksomhet og at informasjonen skal nå ut til enda flere.
– Tidligere har det vært sånn at man selv har måtte samle inn, sortere og frakte avfallet til avfallsselskapet, og betale for av egen lomme attpåtil. Det bremset kanskje engasjementet for noen. Derfor er det viktig å understreke at det er helt kostnadsfritt å levere avfall til FFL-mottak, sier Pettersen.
