Fem ting du kanskje ikke visste at Lerøy bidrar til

Store ringvirkninger 
Selv om Lerøy først og fremst driver virksomhet langs norskekysten, selges mye av varene til hotell-, restaurant- og catering-bransjen både i de store byene i Norge og ute i verden.

Eksempelvis har Aurora-laksen, som Lerøy produserer i Troms og Finnmark, store markedsandeler av laksemarkedet i Japan.

Lerøy har faktisk fabrikker både i Spania, Frankrike, Portugal, Nederland, Tyrkia, Finland, Sverige, Danmark, Italia og Shetland og salgskontorer i USA, Kina og Japan.

Men de virkelig store ringvirkningene er kanskje spesielt synlige på mindre plasser, der Lerøy ofte er en av hjørnesteinsbedriftene i lokalsamfunnet.

– Ta Bulandet i Askvoll kommune for eksempel, med ca 300 innbyggere. I 2021 sysselsatte vi 49 årsverk der, det utgjør en stor andel av alle sysselsatte i øysamfunnet.

Støtter lokalsamfunnet
Lerøy Bulandet er den vestligste hvitfiskbedriften i Norge. Her foredles og pakkes en rekke fryseprodukter som distribueres ut i landet. Gjennom sysselsetting av lokalbefolkningen er bedriften med på å opprettholde folketallet i det vesle øyriket og sikre arbeidsplasser langs kysten.

– For at vi skal kunne drive vår virksomhet, må vi også være en god aktør i lokalmiljøene.

Lerøy finansierer ulike kultur- og idrettsaktiviteter for barn og unge rundt om i landet, for eksempel med støtte til fotballbaner på Hitra (Trøndelag), Skjervøy (Nord-Troms) og i Melbu (Nordland). Et annet eksempel er «Lerøy Kit» hvor idrettslag i og rundt Bergen og Oslo kan søke om treningsmat til sine arrangementer. 

Lerøy er en bidragsyter og sponser flere idretts- og kulturarrangement ute i lokalmiljøene.

– Lerøy Kit støtter lokalidretten, samtidig som barn og unge kan lære å like sjømat.

Viktig samfunnsansvar
Lerøy sin matproduksjon regnes som en samfunnskritisk virksomhet. Det aller meste som selges av Lerøy i Norge er både fanget, bearbeidet og pakket her til lands. Dette bidrar til sikre arbeidsplasser og god matvaretrygghet.

– Vi pleier å si at Lerøy opererer i et evighetsperspektiv. Vi skal være en ansvarlig sjømataktør, en god arbeidsgiver som skal tilstrebe å skape helårsarbeidsplasser og sikre verdiskapning langs hele norskekysten.

Selskapet har røtter tilbake til 1899, de første hundre årene hovedsakelig som grossist- og eksportvirksomhet. I 1997 ble strategien lagt om til å ha fokus på alle ledd i verdikjeden.

– Vi har en helintegrert verdikjede hvor vi har kontroll hele veien fra rogn til butikk, eller fra fangst til butikk, både i Norge og i utlandet. 

Full sporbarhet er viktig for Lerøy og er noe de har drevet med i lang tid. Dette er viktig for å sikre kunder og forbrukere trygge produkter. Kundene til Lerøy har i mange år kunnet følge historien til fisken fra den fødes eller fanges til den serveres på middagsbordet. De siste årene har Lerøy, i samarbeid med kunder, også utviklet dette ut til konsumentene i butikk.

– I Belgia og Frankrike finner man for eksempel QR-kode på røykelaksen.

Helårsarbeidsplasser og verdiskapning
De siste årene har Lerøy tatt aktivt grep med å tilby flere helårsarbeidsplasser.

­– Skal du bygge lokalsamfunn trenger du først og fremst arbeidsplasser året gjennom.

Selv om mye av fiskeriet er sesongbasert har Lerøy klart å sikre helårsdrift flere steder.

Lerøy bidrar til sysselsetting i mange små lokalsamfunn, som her ved kongekrabbekokeriet i Kjøllefjord.

– Lebesby kommune i Finnmark er et eksempel på dette. Her finner man både settefiskanlegg i Laksefjord og mottak for hvitfisk og kongekrabbekokeri i Kjøllefjord. Begge deler gir arbeidsplasser året rundt. I 2021 sysselsatte Lerøy Seafood Group 76 årsverk i kommunen.

Et av de mer generelle tiltakene som er gjort er å fordele torskekvotene utover året, ikke kun i høysesongen. På den måten har Lerøy jevnere tilgang både råstoff. Dette har bidratt til å redusere permitteringsdøgnene betraktelig.

I 2021 var den totale verdiskapingen, som følge av Lerøys virksomhet, inkludert direkte og indirekte ringvirkninger, på 15,8 milliarder kroner.

Elektrifisering og ny teknologi
Som en viktig del av Lerøys virksomhet, er store deler av produksjonen elektrifisert. Dette er med på å skape ringvirkninger på tvers av sektorer, samtidig som det sysselsetter en rekke aktører i områdene det gjelder.  

­– Vi har elektrifisert rundt 80 prosent av fôrflåtene våre. Målet er å bikke 90 prosent i løpet av 2023. For resterende lokaliteter, der det ikke er mulig å legge kabler fra land, ser vi på muligheter for hybridløsninger.

I tråd med 1,5 gradersmålet har Lerøy et mål (Science Based Target) om å kutte årlige utslipp med fire prosent innen 2023. På settefisk-anlegget Kjærelva i Fitjar kommune skal det for eksempel legges 8000 kvadratmeter med solceller på taket. Det blir trolig Vestlandets største solcellepark.

I tillegg er Lerøy er også Norges største tareprodusent.

– Taren binder opp CO2 og næringssalter som igjen gir mindre utslipp. Tare fungerer dessuten svært godt som dyrefôr til kyr og svin, reduserer kyrenes metanutslipp, øker overlevelsen for smågris, bedrer tarmhelsen for svin, noe som gir igjen mindre antibiotikabruk. Vi har store ambisjoner for tareproduksjon.