Norway Seafoods fabrikken i Berlevåg er en av flere Lerøy-fabrikker i Nord-Norge, men det er særlig én ting som skiller denne fra de andre.
Berlevåg er et lite tettsted i Nord-Norge med rundt 900 innbyggere. Lett tilgjengelig for fiskerne finner man Lerøy Norway Seafoods avdeling Berlevåg på havnekanten. Her kjøper de alle typer fisk og kongekrabbe, produserer ferske og fryste fileter, og de har også en egen teknisk avdeling. Det som trolig skiller denne fabrikken fra de fleste andre er at absolutt all energibruk er fornybare kilder, vann og vind.
– Lerøy Berlevåg er total forsynt med fornybar energi. Til og med alle truckene våre og interne transportmidler går på strøm og fornybar energi, sier avtroppende fabrikksjef, Frank Arne Hansen.
Norges mest effektive vindkraftverk
I Berlevåg er det svært gode vindbetingelser, noe som gjør vindkraftverket Raggovidda, til Norges mest effektive. Siden det ble satt i drift i 2014 har ingen vindturbiner klart å produsere mer strøm per megawatt, men det er likevel et begrenset kraftnett. Derfor jobbes det nå med å utnytte vindressursen ved å gjøre den om til hydrogen, gjennom EU-prosjektet Haelous. Hydrogen er en energibærer, og kan derfor brukes til å lage energi i perioder med mye vind, når kraftnettet er fullt. Det kan enten brukes lokalt eller transporteres.
– I tillegg har vi et vannkraftverk i kommunen, sier Frank Arne.
Det er denne vind- og vannkraften som forsyner fabrikken med energi. De eneste som bruker fossilt drivstoff er fiskerne som leverer fisk og kongekrabbe til fabrikken.
– Fiskefeltene i Berlevåg er så nært kysten at når det kommer til energibruk, så er det et av de beste fiskefeltene i hele Norge, og kanskje i store deler av verden, sier han.
Grunnen til dette er at båtene ikke trenger å kjøre mer enn en halvtime ut fra molen før de er på fiskefeltet i store deler av året, mens andre steder er det ikke uvanlig å kjøre i flere timer, forklarer Frank Arne.
En hjørnesteinsbedrift
Fiskerinæringen er den viktigste næringen i lokalsamfunnet. På fabrikken er de mellom 35 og 42 ansatte, avhengig av sesong. Lerøy Berlevåg er den klart største private aktøren og arbeidsgiveren i kommunen, så det er ingen tvil om at fabrikken er en viktig hjørnesteinsbedrift. I 2020 ble sysselsettingseffekten av virksomheten beregnet til 32 årsverk. På fabrikken prøver de å være tilgjengelig for råstoffkjøp hver eneste dag, døgnet rundt og er alltid på jakt etter nye fiskere som setter kvalitet høyt.
– Vi har egen rorbu og egnebu de kan få låne, forteller Frank Arne.
Mens en rorbu er en beboelsesenhet, er en egnebu er et sted hvor fiskerne kan stå og krøke agnbiter av sild eller makrell på kroken på linen sin innendørs. I Norge har dette blitt mindre vanlig de senere år, Frank Arne forteller at mange konkurrenter og andre aktører nå gjør dette i de baltiske statene, framfor lokalt.
– Da kjører de med transport over halve Europa, egner linen, for så å kjøre denne tilbake til kystsamfunnene i Nord Norge igjen. Vi stiller spørsmål ved miljøprofilen og miljøavtrykket, kontra å få gjort jobben lokalt i fiskeværet. Denne kulturen og kunnskapen er i ferd med å forsvinne bort herfra, sier han.
– Arbeidskraften går jo også ut av landet, noe som da svekker tjenestetilbudet og infrastrukturen i Berlevåg, sier Ami Davidsen, som er den nye fabrikksjefen.
Selv om Lerøy har et globalt perspektiv, er den lokale forankringen essensiell for selskapet. Lerøy gir føringer om at tjeneste- og servicetilbud skal hentes lokalt der det er mulig, dette er av miljøhensyn, for å gi tilbake til lokalsamfunnet og holde liv i næringslivet rundt bedriften. I 2020 handlet Lerøy Seafood Group samlet varer og tjenester fra 22 ulike bedrifter i Berlevåg kommune for 8 millioner kroner. Den totale verdiskapningen som følge av Lerøys virksomhet i Berlevåg kommune var i 2020 på 626 millioner kroner.
– Lerøy er absolutt den største hjørnesteinsbedriften her, sier Frank Arne.
– Som Lerøy-bedrift har vi de fire verdiene åpen, ærlig, ansvarlig og skapende. Vi følger disse verdiene, står for det og er stolte av dem, avslutter Ami.
