- Kontakt oss
-
Søk
Skriv inn søket i feltet over
Kamilla Hatlestad overvåker produksjonen hos Lerøy Sjøtroll på Austevoll. Fra kontrollrommet har hun full oversikt over livet i merdene.
– Jeg starter fôringen når jeg kommer på jobb og følger fisken via monitorene.
Fiskehelse- og velferd står alltid øverst på agendaen hos Lerøy. For å få bukt med lakselus har konsernet investert flere hundre millioner kroner i nedsenkbare og semilukkede anlegg de siste årene. På én havbrukslokalitet i Lerøy kan det være laks som tilsvarer 20 millioner måltider.
– Vi lar fisken vokse under lusebeltet, på under 30 meters dyp. En annen løsning er skjørt rundt merdene for å skjerme fisken, forklarer Kamilla.
26-åringen er utdannet innen akvakulturfag gjennom TAF Marin og har jobbet 10 år i Lerøy Vest, et av havbruksselskapene til Lerøy.
– Jeg kan ikke tenke meg en bedre arbeidsgiver. Her er oppgavene varierte og mulighetene for faglig og personlig vekst store. Jeg håper at flere unge velger dette som yrkesvei. De vil ikke angre, sier hun.
– Hvorfor valgte du utdanning innen fiskerifag?
– Det handler om fremtiden, eller rettere sagt: Fisk er fremtiden, sier hun og smiler.
– Havbruksnæringen er en sikker arbeidsplass, og det er givende og spennende å jobbe på innsiden i en næring som utvikler seg raskt både med nye produkter og innen fiskehelse.
Lerøy Seafood Group har røtter tilbake på 1800-tallet da fiskerbonden Ole Mikkel Lerøen dro til fisketorget i Bergen og solgte levende fisk.
I dag er Lerøy Seafood Group (LSG) et globalt børsnotert sjømatselskap med hovedkontor i Bergen. Konsernets om lag 6000 medarbeidere håndterer årlig mellom 350.000 og 400.000 tonn sjømat gjennom verdikjeden, noe som tilsvarer om lag fem millioner måltider hver dag.
Konsernet har en vertikalt integrert verdikjede for rødfisk og hvitfisk, og en betydelig aktivitet med tredjepartsprodukter. Havbruksvirksomheten har fullt integrerte verdikjeder i Nord, Midt - og Vest-Norge. Lerøy Aurora, Lerøy Midt og Lerøy Sjøtroll sørger for sysselsetting langs norskekysten og drivkraft for biologiske og teknologiske fremskritt innen bærekraftig produksjon av laks og ørret. Lerøy har, etter et oppkjøp i 2016, vært ledende innen fangst og prosessering av hvitfisk i Norge.
Hovedkontoret ligger i Bergen, og Lerøy driver med havbruk langs hele kysten av Norge. Konsernet har fabrikker som produserer og pakker i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Frankrike, Nederland, Portugal, Spania, Italia, Tyrkia og Shetland. I tillegg har Lerøy salgskontorer i USA, Japan og Kina.
Daglig leverer Lerøy tusenvis av ulike sjømatprodukter til butikker, restauranter, kantiner og hoteller, sjømat tilsvarende 1,75 milliarder måltider i året.
Helt siden starten for 125 år siden har Lerøy vært en pionerbedrift innen norsk og internasjonal sjømatnæring. Hovedfokuset har alltid vært på utvikling av god sjømat, og konsernet har ofte vært først ute i nye markeder, eller først ute med å kommersialisere nye fiskearter.
– Det er viktig for konsernet å være en innovatør, gjerne i samarbeid med sluttkunden. Dette gjelder både innenfor produktutvikling, logistikk og distribusjon. Pionerånden er fortsatt høyst levende hos oss, sier Henning Beltestad, konsernsjef i Lerøy.
Beltestad legger ikke skjul på at det er utfordringer i havbruksnæringen når det kommer til fiskehelse, men han understreker at det hele tiden jobbes hardt for å forbedre den. Snart vil 35 prosent av laksen hos Lerøy stå i enheter med ny teknologi som skal gjøre fiskehelsen mer robust og redusere antall lusebehandlinger.
– For ett år siden hadde vi ingen fisk i enheter med ny teknologi. Snart er 35 prosent av fisken vår der. Det viser at vi snur oss raskt. Fiskehelse er noe vi tar på største alvor. Det handler både om fiskevelferd og vårt eget renommé som landets største eksportør av laks og ørret. Vi vil at fisken vår skal ha det bra.
Henning Beltestad har jobbet i Lerøy i 32 år. I 2010 ble han toppsjef.
– Med en far som både var fisker og havforsker, ble interessen min for næringen vekket tidlig. Sjømatnæringen fanget min interesse allerede da jeg studerte økonomi, forteller han.
Nå leder Beltestad 6000 ansatte i en av verdens største produsenter av laks og ørret og høsting av hvitfisk og skalldyr. Lerøy har i dag kontroll på hele verdikjeden, fra havbruk og fiskebåt til forbruker.
– Sjømat er spennende. Vi er en viktig matprodusent, og stoltheten blant de ansatte er stor fordi de vet at de er med på å produsere mat som har et lavt klimafotavtrykk. I tillegg er fisk nøkkelen til et sunt og bærekraftig kosthold, sier han og legger til:
– Vi er veldig glade for at Helsedirektoratets oppdaterte kostholdsråd peker på at vi må spise mer sjømat.
Slik jobber Lerøy Seafood med bærekraft
Etter at Beltestad begynte i konsernet 1993, har konsernet hatt en formidabel økning i omsetning og antall ansatte både i Norge og i utlandet.
– Lerøys 125 år har vært en sammenhengende veksthistorie. Det handler mye om nysgjerrigheten og kjerneverdiene våre om alltid å forsøke noe nytt, sier han og slår fast:
– Skapende nysgjerrighet ligger sterkt forankret i ryggmargen vår.
En annen som elsker både mat fra havet og jobben i Lerøy, er mesterkokken Fredrik Hald. Han har flere kokebøker om sjømat på samvittigheten.
Med base i Bergen har Fredrik ansvaret for produktutvikling ved Lerøys over 60 fabrikker spredt fra Tyrkia i sør til Båtsfjord i nord. Dette er en jobb som gir ham muligheten til å jobbe med kunder over hele verden og utforske mulighetene norsk sjømat gir i ulike matkulturer og kjøkken.
– Jeg har erfart at sjømat fra Lerøy faller i smak på kjøkken og i ganer over hele verden.
Han er stolt av å jobbe i et selskap med 125 år lange tradisjoner for kvalitet og bærekraft.
– Det er 125 år med kunnskap og forståelse av norsk sjømat og den norske naturen. Jeg er utrolig stolt av å jobbe i Lerøy.
Gjennom jobben har han samtidig lært mye om matkulturen i andre deler av verden der fisk er en viktig del av kostholdet.
– Slik har jeg lært å tilpasse Lerøy-produktene til ulike lokale matkulturer. Og det fungerer gang på gang. Fisk er det mest anvendelige råstoffet til mat i verden.
– Har du noen gode middagstips til oss?
– Ja, det har jeg. Hemmeligheten er å gjøre det enkelt. Bruk gjerne fantasien og bruk sesongens smaker og råvarer.