PRODUKSJON SUKKER TARE
Å produsere sukkertare er en svært effektiv måte å binde CO2 som allerede er oppløst i havet. Oppdrett av sukkertare krever ingen tilførsel av ferskvann, gjødsel, plantevernmidler eller jord. Anlegget fanger nitrogen, fosfor og karbon (som CO2) direkte fra havet. I gjennomsnitt inneholder 1.000 kg (våtvekt) sukkertare 26 kg karbon tilsvarende 100 kg CO2 – som er høyere enn samme volum for tre.
Ocean Forest AS er et FoU-selskap, og konsernet har 50 % eierandel i dette selskapet sammen med NGO Bellona Holding AS. Selskapet fokuserer på produksjon av lavtrofiske arter som makroalger, blåskjell og polychaeta.
MÅL:
Bruk av sukkertare som fôringrediens for storfe gir en betydelig reduksjon i metanutslipp fra storfehold.
PRODUCTION AV BLÅSKJELL MEL
Ocean Forest AS har fokus på produksjon av blåskjell, ikke til konsum, men hovedsakelig som kilde til marint protein i fôr. Vi har utført en serie vekststudier med atlantisk laks som viser at blåskjell er en utmerket erstatning for fiskemel.
Utfordringen har vært å produsere et blåskjellmel fritt for skjellfraksjoner i industriell skala. Vi har nå bestilt spesialutstyr som vil gjøre oss i stand til å skille kjøttet fra skallet i en industriell effektiv skala. I tillegg vil blåskjell også bidra til kutt i CO2-utslipp.
MER EFEFKTIV FÔR KONTROLL
Konsernet har et konstant fokus på fotavtrykket fra våre oppdrettsaktiviteter. Avføring og uspist fôr på havbunnen under merdene våre kan representere en lokal uønsket påvirkning på miljøet. Dette problemet tas opp med økt fokus på fôrkontroll, men også hvordan man kan optimalisere råvarene som brukes og mengden og den fysiske kvaliteten på avføringen.
Ocean Forest fokuserer på det organiske materialet som når havbunnen og hvordan vi kan øke omsetningen av dette materialet. Vårt fokus er på polychaeta; hvordan støtte etableringen av et aktivt og sunn samfunn av denne arten og hvordan høste overskuddet til bruk i f.eks. fiskefôr til andre arter enn laks.
I samarbeid med Havforskningsinstituttet i Norge og Universitetet i Wageningen har vi de siste årene gjennomført en rekke studier som viser omsetningshastighet og arter som finnes. Vi har utviklet en «polychaeta-støvsuger» for innhøsting, og en av våre ansatte studerer nå disse utfordringene i detalj i et PhD-program med Havforskningsinstituttet/Universitetet i Bergen.
NYE RÅVARER TIL FÔR
Konsernet har et stort pågående program for utvikling av nytt innovativt råstoff til fiskefôr. Historisk sett har Lerøy vært en pådriver for bruken av Omega-3-fettsyrer produsert fra mikroalger for å øke nivået av Omega-3 i fôret vårt sammenlignet med industristandard, og for introduksjonen av Camelina-olje og forbudet mot etoksykin. I fjor var vi det første selskapet som begynte å bruke insektmel i alt ferskvannsfôret vårt levert av en av fôrleverandørene våre.
I dag kjøper vi inn hele volumet av insektmel produsenten kan produsere. Vi er også involvert i svært interessante prosjekter knyttet til blåskjellmel og tang i laksefôr. Begge prosjektene er en del av et stort EU-støttet prosjekt – «Holofood», som involverer en rekke spørsmål, som fôrutnyttelse og -retensjon, vekstevne, fisk og tarmhelse.
Metan reduksjon med Sukker Tare
Konsernet leverer også sukkertare til et spennende prosjekt i Danmark. I prosjektet blander de sukkertare med fôr til kyr. Sammenlignet med vanlige dietter med vanlig kufôr, viser prosjektet at denne blandingen gir 50 % reduksjon i metanutslippene fra kyrne. Fermentert sukkertare i fôr viste seg også vellykket.
Metankonsentrasjon fra rent sukkertarefôr, maisensilasje og gjæret sukkerroemasse.
Mens bruk av antibiotika nesten ikke eksisterer i norsk fiskeoppdrett, er det et stort problem i produksjonen av rødt kjøtt. Også her kan sukkertare være til hjelp. Forsøkene i Danmark viser at sukkertare i grisefôr, hjelper på tarmhelsen og reduserer behovet for antibiotika.
Globalt bidrar matsvinn til 8–10 % av klimagassutslippene. Ved å redusere matsvinnet reduserer vi også klimafotavtrykket vårt. Omtrent 2 kg CO2e slippes ut for 1 kg matavfall.
Matavfall omfatter alle brukbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kasseres eller fjernes fra næringskjeden til andre formål enn menneskemat.
I prosjekt 50/50-5 har konsernet valgt å inkludere redusert dødelighet i oppdrett og utnyttelse av restråstoff fra villfangst til produksjon av fiskemel, fiskeolje eller ensilasje. Slike råvarer brukes til konsum eller dyrefôr, og genererer mat til mennesker.
Konsernet har deltatt i et SINTEF-prosjekt for å kartlegge mengden matsvinn som oppstår i sjømatnæringen, slik at det kan settes opp delprosjekter som har betydning.
Vi har som mål å øke den spiselige andelen av dagens matsvinn med 50 %, inkludert reduksjon i dødelighet i oppdrett og økt utnyttelse av restråstoff fra villfangst (fiskemel, olje, ensilasje) og reduksjon av gulvfisk og usolgte produkter i industrien/ VAP-segment.
Nivået på fiskemel, olje og ensilasje produsert av restråstoff har økt med 39 % fra 2019 til 2021.
Økningen skyldes hovedsakelig at det nye fartøyet Kongsfjord produserer ensilasje og optimalisering av olje- og melproduksjon. Volumene i 2022 vil ikke ha så betydelig økning, økningen vil hovedsakelig være i å optimalisere produksjonen av mel, olje og ensilasje.
I industri- og VAP-segmentet er reduksjon av matsvinn blant annet for å redusere nivået av gulvfisk (produkter som faller på gulvet i produksjonen) og usolgte produkter (produkter har gått ut på dato eller ingredienser som ikke er brukt i produkter).
Det har vært utfordrende å finne en god rapporteringsløsning for industri/VAP-anlegg for rapportering av gulvfisk og usolgt produkttotal for konsernet. Vi har derfor ikke tilstrekkelig data fra 2019 til å sammenligne med. Nivået av gulvfisk og usolgte produkter var i 2020 rundt 412 000 kg og i 2021 167 383 kg totalt i gruppen. Alle fasiliteter fungerer i henhold til handlingsplanen for å redusere gulvfisk og usolgte produkter.
ANDRE PROSJEKTER FOR REDUKSJON AV MATAVFALL
Omtrent 5 kg CO2e slippes ut for 1 kilo plast – 2 kg fra produksjonen av plasten og 3 kg CO2 slippes ut når plasten brennes etter bruk. For noen typer plast kan tallet være 4,5 – og for andre 5,5. Kilde: Norsk klimastiftelse
Lerøys program, som konsern, er redusere ikke-resirkulerbar plastforbruk med 50 %, inkludert reduksjon i totalt plastforbruk. Alle de 60 selskapene i konsernet skal bidra til å nå målet og har etablert delprosjekter med mål for hvert selskap.
Hvert selskap har etablert en detaljert handlingsplan slik at konsernet kan nå målet totalt innen 2024. Samarbeid, rapportering og oppfølging skjer på tre segmentnivåer: Oppdrett, Villfangst og VAP, Salg og distribusjon. Samarbeid på segmentnivå lar oss bruke ideer og handlinger på tvers av lignende operasjoner i gruppen, og forbedre vårt bidrag for å nå hovedmålene.
Konsernet har det siste året gjennomført en grundig evaluering av delprosjektene for å vurdere faktisk effekt og effekt av tiltakene som er gjort – og for å sikre at de utgjør en forskjell!
Vår forståelse er at all plast er resirkulerbar så lenge det er mulig å samle inn og sortere i de riktige fraksjonene. Derfor tolkes "ikke" resirkulerbar plast som plast på feil sted.
Vi har som mål å redusere ikke-resirkulerbar plastforbruk med 50 %, inkludert reduksjon i det totale plastforbruket. For oppdrett måler vi mengden innkjøpte fôrrør og tau, for villfangst, industri og VAP måler vi mengden vakuumfilm, plastposeark og hygienisk engangsutstyr som er kjøpt.
Oppsummert; for å redusere plast kjøpt som et resultat av de ulike delprosjektene. Mindre plast brukt tilsvarer mindre plast på feil sted eller mindre kg plast per kg produserte produkter.
For 2021 brukte gruppen 6 029 351 kg plast innenfor de identifiserte områdene, omtrent samme nivå som 2020. Vi tror at bedre rapporteringskvalitet på plastbruk i organisasjonen er årsaken til at volumet ikke går ned.
ANDRE PROSJEKTER FOR REDUKSJON AV PLASTFORBRUK